geiranger-26.jpg

 

dalsnibba-21.jpg
 
 
 
 

01. dalsnibba

Geiranger Skywalk - 1500 svimlende meter over fjorden

Fra Dalsnibba kan du se ut over snødekte topper og helt ned til Geirangerfjorden.

 
 
 
 
Geiranger-b54.jpg
 
 
 

Norges første nasjonale turiststi

02. Fossevandring

 
 
 
 
geiranger-Fjellgrdene-0.36.jpg

 03. Fjellgårdene

Vil du se mer av Geirangers kulturarv, er de gamle fjordgårdene et meget godt alternativ, som Blomberg, Skageflå og Knivsflå. Gårdene forteller historier om livet rundt fjorden i gamledager.

Geirangerfjorden er et eventyr med stupbratte fjellsider med fosser som slør nedover sorte steinvegger. Det er mange strand- og fjellgårder langs fjorden, men de fleste er nå fraflyttet. Blant de mest kjente er Knivsflå, på toppen av De syv søstre, Skageflå og Blomberg på sørsiden, rundt 400 moh. Veldige fjellvidder var en viktig del av eksistens-grunnlaget for gårdene. Storfjordens Venner har bevart noe av denne bosetningen. De eldste gårdene ble ryddet for ca. 300 år siden.

 
geiranger-de-syv-sostre-44.jpg
 
 

04. Fossene i Geirangerfjorden

geiranger-dsc51.jpg

 05. FLYDALSJUVET

Besøk et av landets mest ikoniske utsiktssteder




 
 
 
geiranger-Norsk-fjordsenter-57.jpg

06. Norsk fjordsenter

Velkomen til verdsarven og besøkssenteret vårt i Geiranger

 
 
 
Geiranger-43.jpg

Når du først er i Geiranger, så må du padle Geirangerfjorden!

07. lei en kajakk

Har du lyst til å utforske på egenhånd, kan du leie en kajakk og gli utover fjorden i ditt eget tempo. Om du vil så kan disse kajakkturene komme med et guidetilbud og vandring til fjordgårdene.

unsplash-image-9MzCd76xLGk.jpg

08. Spisesteder

Restauranter / Café

Et knippe restauranter med kjærlighet for ekte norske råvarer vekker appetitten til de besøkende. Ta for eksempel turen til populære Brasserie Posten med fjorden som utsikt, eller nyt fisk og vilt i tradisjonelle lokaler på Olebuda Restaurant.

Geiranger-el-motorsykler18.jpg

 Kom deg rundt i bygda på

09. GRØNT VIS



Fotograf: Frank Stenersen / Norsk fjordsenter

Geiranger-web-2.jpg
 
 

 10. båtturene

sightseeing / Transport

 
unsplash-image-5d2ETacuSgw.jpg

11. Ørnesvingen og Ørnevegen

unsplash-image-tjod6u2RpiU.jpg

12. Naturpark

NATURPARK ZIPLINE VIA FERRATA

Skal vi ha det gøy også?

geiranger-sykkel-.-14.35.17.jpg
 

 13. Sykling

Ta med din egen sykkel eller lei

 
geiranger-web-3.49.jpg
 
 

14. blir det for meget?

For mye Møllers tran?

 
 
 
Geiranger-10-kl.-13.38.16.jpg

KART

Opplevelseskart 

Kart med oversikt over turforslag, aktiviteter, attraksjoner, severdigheter, overnatting, restauranter, og annen praktisk info


Kilder og referanser til alle sider om Geiranger 

Hovedkilder:

Wikipedia, Lokalhistoriewiki, Norsk Fjordsenter, Fylkesmannen Møre og Romsdal, Stranda kommune, NRK.

^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 124. ISBN 8252105440.

  1. ^ Lillebø, P.A. (1993). Sunnylven og Geiranger. [Stranda]: Stranda sogelag. s. 12 og 568. ISBN 8299224969.

  2. ^ a b Lillebø, P.A. (1993). Sunnylven og Geiranger: Gard og ætt. Stranda: Stranda sogelag. ISBN 8299224969.

  3. ^ Rygh, O. (1833-1899) (1896). Norske Fjordnavne. Kristiania: Aschehoug.

  4. ^ Arnesen, Martin (1829-1905) (1958). Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne. Oslo: Børsum.

  5. ^ Helle, Knut (1930-2015) (1975). Stavanger: fra våg til by. [Stavanger]: i hovedkommisjon hos Stabenfeldt. ISBN 8253201893.

  6. ^ Olsen, Magnus (1971). Hvad våre stedsnavn lærer oss. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200031950.

  7. ^ Lillebø, P.A. (1999). Sunnylven og Geiranger. [Stranda]: Stranda sogelag. ISBN 8291579059.

  8. ^ Gjerding, Jørgen (1935). Øydebruk i Sunnylven og Geiranger. Hellesylt: Eige forlag.

  9. ^ Bjørlykke, O. (1934). Frå gamal og ny tid på Sunnmøre. Ålesund: I kommisjon hjå Alb. Gjørtz bokhandel.

  10. ^ Lillehammer, Arnvid (1994). Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282.

  11. ^ Møre fylkes næringsveie i tekst og billeder. Oslo: Hanches forlag. 1928.

  12. ^ I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie. Ålesund: Sunnmørsposten forl. 1994. ISBN 8291450005.

  13. ^ a b Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. 1977. ISBN 8205091609.

  14. ^ Tønnesen, Ole Jan (1995). Mellom bakkar og berg: ein teoretisk og praktisk rettleiing om kulturlandskapsforvaltninga i kommunane. [Molde]: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. ISBN 8291585008.

  15. ^https://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/collections/72157631078727868/

  16. ^ Statens vegvesen Håndbok 157 ferjestatistikk 2010.

  17. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.

  18. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.

  19. ^ Motor, august/september 2012, s.38.

  20. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.

  21. ^ Holmevik, Jan Rune (1989): Anleggstida på Nibbevegen. (Geiranger skysslag)

  22. ^ Nationen 7. oktober 2010 s.5

  23. ^ Nynorsk pressekontor 5. oktober 2011 'God cruisesesong på Vestlandet'

  24. ^ Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26.

  25. ^ Aftenposten 8. mai 2014.

  26. ^ Stranda hamevesen/Geirangerfjord cruise port «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juni 2012. Besøkt 26. juni 2012. lest 26. juni 2012

  27. ^ EKH.no. «CRUISE CALLS - Geirangerfjord Port». www.stranda-hamnevesen.no. Besøkt 13. desember 2017.

  28. ^ Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26.

  29. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.

  30. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.

  31. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.

  32. ^ Lange, Odd Roar (3. mars 2018). «Advarer mot livsfarlig sommerluft i den norske turistperlen». Dagbladet.no(norsk). Besøkt 15. juli 2019. «Luftforurensningen i turistbygda Geiranger i Møre og Romsdal er i perioder så høy at det er helseskadelig. I verste fall kan den være dødelig. Dette slår en ny miljørapport fast. Folkehelseinstituttet ber nå om tiltak for å redusere luftforurensningen i det populære området i turistsesongen.»

  33. ^ Torvik, Arne Inge: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Molde: MRF, 2000.

  34. ^http://www.smp.no/nyheter/article10540251.ece

  35. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. september 2012. Besøkt 26. juni 2012.