Europas høyeste fjordutsikt fra bilvei

I områdene rundt Geirangerfjorden, selve kronjuvelen av de norske fjordene, er du omkranset av attraksjoner, både naturskapte og severdigheter skapt av mennesker.

Fjelltoppen Dalsnibba er et glimrende eksempel på en slik attraksjon hvor naturen har stått for skapelsen og hvor mennesker har lagt til rette med fasiliteter for at vi kan få best mulig ut av denne utsiktsplattformen - med panoramutsikt til det Lonely Planet har beskrevet som Skandinavias beste reisemål.

Bildet ovenfor: De første 16 km på Nibbevegen fra Geiranger er identiske med den veistrekningen som på verdensutstillingen i Paris i 1900 vant gullmedalje for utsøkt ingeniørkunst. Hoveddelen av løypa ble ferdig i 1889 og har trukket til seg besøkende fra hele verden sidan da. I 1939 ble Nibbevegen åpnet og den er i dag en av landets største turistattraksjoner.

 Turen opp til Dalsnibba er mektig på alle måter. Ved fjordkanten innerst i Geirangerfjorden, starter du høyfjellsturen i et av verdensarvens flotteste landskaper. På Nibbevegen på vei opp til Dalsnibba får du en uforglemmelig utsikt mot de ville snødekte fjellene, ren luft og verdensarvområdet – alt på samme tid.

Det flotte panoramaet fra toppen av Dalsnibba presenterer deg for fjord, tinder, frodige og irrgrønne dalsider, og et høyfjellsterreng som smelter den mest kravstore fjellturist. Med et fritt fall på omkring 500 meter får du følelse av å sveve – selv om du naturligvis står helt trygt. Underlaget består av rister, og rekkverket er av glass.

 Om Dalsnibba

Dalsnibba er et fjell i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 476 meter over havet. Fjellet ligger like ovenfor Geiranger, 21 kilometer fra Geirangerfjorden langs fylkesvei 63. Det er veiforbindelse (5 km) fra fylkesvei 63 ved Djupvatnet til toppen («Nibbevegen», åpnet for trafikk i juni 1939), der det er god utsikt ned til Geiranger. Fjelltoppen er naturlig nok et populært turistmål.

I juni 2016 stod det nye platået på Dalsnibba ferdig og klart til bruk, men først i august ble platået offisielt åpnet og døpt Geiranger Skywalk. Navnet ble valgt etter en navnekonkurranse der folk kunne sende inn forslag til navn på platået. Kriteriet var at navnet skulle være lett å huske, og at det skulle være internasjonalt. Juryen valgte derfor navnet Geiranger Skywalk.

 Bildene ovenfor: Solnedgang sett fra Dalsnibba i Strand kommune. Sola går ned bak fjella mot Eidsdal i Fjord Kommune. De seks bildene i galleriet ovenfor er fotografert av Anne Mari Westerås

UTGANGSPUNKT FOR FJELLVandring

Erfarne turgåere kan bruke Dalsnibba som utgangspunkt for flotte turer, blant annet til:

• Fossevatnet

• Rundegga, der ein i klarvêr kan sjå heilt ut til havet

• Kolbeinsvatnet

• Vinsåshornet

Praktisk informasjon

Opningstider: 10.00–16.00

På baksiden av bygget er det toalett.

Andre fasiliteter på Dalsnibba

Shop

I butikken finn du unike Geiranger Skywalk-produkt, mellom anna kle, postkort og andre suvenirar. Vi sel òg lokale delikatesser som saft og syltetøy frå Safteriet i Valldal og eit godt utval Geiranger-sjokolade. Vi har i tillegg eit utval av norskproduserte produkt som blant anna krus og kjøkkengjenstandar.

Viscope-kikkert

For å gi deg ei enda betre oppleving på Dalsnibba har vi investert i ein såkalla Viscope-kikkert, som står på platået over butikken. Med denne får du ikkje berre 360-graders utsikt over heile området, men også informasjon om for eksempel namna på fjella du kikkar på. Informasjonen tilpassar seg etter kvart som du beveger kikkerten, og du får òg vite kva retning du ser i, og kor Oslo, Bergen, Svalbard osv. ligg.

DET byggeS ny butikk og kafé

Servicehuset på Dalsnibba blir utvidet. Når bygget står ferdig vil det romme en stor ny og flott butikk med et større utvalg av kortreiste produkter. Det vil være et kaféareal tilgjengelig for alle kunder, og et flerbruksareal som blant annet kan leies til selskap eller møter.

Etter planen skulle butikken stått klar i løpet av sesongen 2020, men på grunn av koronasituasjonen så vil byggingen ta litt lengre tid enn først forventet. Ny forventet åpning for butikken er sesongen 2021.

Fra sesongen 2022 kan man leie fleirbruksarealet her til diverse arrangement som for eksempel bursdagsselskap og bryllup, eller til møter og konferanser.

Veien ble foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet veien i 2010.

Ved Flydal ble det i juli 2017 talt 2000 kjøretøy daglig i gjennomsnitt (litt færre ved fylkesgrensen), 25 % av trafikken var tunge kjøretøy. I september ligger døgntrafikken på rundt 500 kjøretøy, i desember-april om lag 40 kjøretøy daglig

Opprinnelig var veien en smal kløvveg. For bøndene i Skjåk og Lom var vegen over fjellet fra Grotli til Geiranger den letteste for å komme seg til sjøen. Den øverste gården i Geiranger heter Opplendskedal, noe som tyder på kontakt med dalstrøkene i Oppland eller at folk fra innlandet slo seg ned der.

Maråk (eller Merok), strandstedet i Geiranger-bygda, tjente til dels som markedsplass der bøndene fra innlandet bytte til seg tørrfisk og salt mot tjære, bek og skinn. Husdyr og hester ble også handlet. Dølene søkte også arbeid på vårfisket.

På slutten av 1800-tallet kom også utenlandske turister til Geiranger. Sommeren 1879 ble det registrert 30 turister i Opplendskedal.

 Da ideen om vei mellom indre Sunnmøre og Ottadalen ble lansert var vei over Herdalen og eller Tafjord i Norddal også alternativer. Fjellveien mellom Herdalen og Skjåk ble regnet som en av de letteste. Veien over Djupvatnet var den korteste traseen.

Amtmann Hilmar Meincke Krohg tok i 1824 initiativ til veianlegg og fikk i 1827 allmuen med seg på opparbeide en kløvvei fra Maråk til grense for Lom prestegjeld. Planer om bedre vei begynte rundt 1850. Veien ble stukket første gang i 1857 av Hans Hagerup Krag. I 1876 var det kjørbar vei fra Otta til Grotli. 

Første bevilgning kom i 1881 og arbeidet kom i gang i november samme år. Kaptein Harald Rosenquist stakk veien på nytt og ledet anleggsarbeidet. På strekningen Ørsjaseter-amtsgrensa arbeidet opptil 300 mann i sommerhalvåret. En del arbeidere kom fra anlegg av Vossebanen som var ferdig i 1883. 

De 22 km kjørevei sto ferdig i 1889. Veien hadde maksimal stigning 1:10, ni steinhvelvsbruer, 29 hårnålssvinger (180°) og 5364 stabbesteiner. Den ble planlagt for hesteskyss og var 2,5 meter bred. I «Knuten», som ikke lenger er en del av veien, går veien i sløyfeformasjon, en av landets første trafikkmaskiner. Den var på den tiden et av landets største veianlegg. Torvik beskriver veien som både romslig og velbygd for trafikk med hest og kjerre, terrenget tatt i betraktning. 

Byggverket ble tildelt gullmedalje på Parisutstillingen i 1900 med følgende ord: «Du giver et godt bilde av den storartede norske fjeldnatur». 

Geirangervegen ble til før bilen og Otta-Merok-Hjelle (Stryn) ble til å begynne med trafikkert med hestevogn («dilligensen»).

Fra 1914 begynte bilrute på strekningen og frakt av turister med mange biler, og fra 1920 ble kjørebanen utvidet og møteplasser anlagt ved hjelp av små årlige løyvinger. Denne bitvise oppgraderingen fortsatte til 1962 da et mer helhetlig arbeid begynte.

Veien ble delvis omlagt selv om traseen er omtrent lik. Blant annet ble Knuten frakoblet omkring 1970 og traseen forbi de trange Uragjerdesvingene ble lagt om.

I 1982 hadde hele strekningen fått to felt og asfalt eller oljegrus. Enkelte rester av den opprinnelige veien står fremdeles. Geirangerveien gikk opprinnelig til Grotli der den møtte den daværende Strynefjellsveien. I 1977 ble strekningen mellom Grotli og Langvatnet en del av den nye Strynefjellsveien, dagens riksvei 15. Hele veien ble tofelts i 1983. Veien var del av det tidligere reiselivsproduktet The Golden Route, men inngår sammen med Trollstigvegen, Ørnevegen og resten av fylkesvei 63 i en nasjonal turistvei.

Etter at Adam Opel hadde vært på besøk i Geiranger hadde hotelleier Mjelva planer om i samarbeid med Opel å lage biler spesielt tilpasset Geirangervegen og lignende "alpeveier". En håndfull eksemplarer av "Geiranger-bilen" ble resultatet

NIBBEVEGEN

Fra Djupvasshytta ved Djupvatnet går det sidevei til Dalsnibba på 1476 moh. (åpnet 1939).

Nibbevegen ble bygget i perioden 1937-39, men veien ble offisielt åpnet først i 1948. Veien ble bygget på initiativ fra Geiranger Skysslag og under ledelse av veivesenet, men ideen hadde veidirektør Hans Hagerup Krag lansert allerede 50 år tidligere da han selv stakk ut Geirangervegen.

Etter at motorisert transport tok over for hesten, ble avstanden fra fjorden helt til toppen av Dalsnibba overkommelig. Nibbevegen ble anlagt med en stigning på 1:8, ti svinger (minste radius 6 m) og veibredde 3,5 m.

Den 5 km lange veien fra Djupvasshytta til fjelltoppen Dalsnibba har 11 hårnålsvinger og ble ferdigstilt i 1939. Den kom som resultat av en stor økning i turisttrafikken frem mot 2. verdenskrig. Det var et lokalt eid selskap, Geiranger Skysslag AS, som stod bak satsingen.

Faktisk ble veien opp til dette utsiktspunktet over Geiranger bygd hele 17 år før bygda fikk heilårsvei. Nibbevegen ble regnet som ett av de fremste symbolene på turisttrafikken i Geiranger.

Trollstigen ble åpnet året før Nibbevegen ble påbegynt slik at mange av arbeidsstyrken på 50 mann hadde erfaring fra Trollstigen. Anlegget kostet den gang 145.000 kr og bompengetaksten var 4 kr for personbiler og 12 kr for busser (anleggsarbeiderne fikk til sammenligning omkring 1 kr og 50 øre timen). Veien ble offisielt åpnet av samferdselsminister Nils Langhelle 18.juli 1948 i forbindelse med at «Stella Polaris» som første turistskip etter krigen besøkte Geirangerfjorden.

Sommeren 2013 ble det lagt asfalt på siste del av Nibbevegen.

Slik finner du frem til Dalsnibba

Finne frem:
For å komme til Dalsnibba kjører du Nibbevegen, som er et av de mest ambisiøse veiprosjektene i Noreg. Veien blir regnet som et av de fremste symbolet på turisttrafikken i Geiranger, og turen opp til Dalsnibba er en opplevelse uansett når du kommer. Veien er asfaltert og har god kapasitet med flere busslommer. Med eget kjøretøy tar det ca. 30 minutter fra Geiranger til Dalsnibba. 

Avstander:
Fra Geiranger sentrum; 21 km, 30 min
Fra Stryn 80 km, 60 min
Fra Grotli: 15 km, 20 min
Fra Ålesund: 130 km, 2 timer & 30 min

Offentlig og alternative transportmåter til Dalsnibba

Nibbebussen

Med Nibbebussen kan du reise trygt og komfortabelt opp til Dalsnibba. Turen begynner og slutter i Geiranger sentrum og tar ca. 2 timer og 15 minutt, inkl. 15 minutters pause på Dalsnibba. Denne turen omfattar også en stopp på utsiktspunktet Flydalsjuvet.

Pris
Vaksen: kr 450,–
Barn (4–12 år): kr 300,–

Avgangar
I perioden 15.5 – 20.10
Ikke daglige avgangar
Se her for bestilling av billetter

Norway Excursions

Denne turen fra Norway Excursions begynner og sluttar i Geiranger sentrum og tar 3 timer og 30 minutt. Denne turen inkluderer fotostopp på Flydalsjuvet og Ørnesvingen.

Pris
Voksen: EUR 59
Barn: fra EUR 29,5

Avganger
I perioden mai til oktober
Ikke daglige avganger. På grunn av korona-situasjonen vil det trolig være redusert kapasitet og derfor være færre avganger.
Se her for avganger og bestilling av billetter

Panorama Exclusive Bus

Den eksklusive bussen tilbyr en trygg og komfortabel busstur opp til Geiranger Skywalk – Dalsnibba. Bussen har bare noen få avganger gjennom sesongen. Bruk lenken under for å finne avgangene.

Pris tur-retur Dalsnibba:
Voksen: kr 550,-
Barn (4-15 år): kr 300,-

Avganger
I perioden 15.5 – 20.10
Ikke daglige avganger
Se her for avganger og bestilling av billetter

Du kan også ta turen til Dalsnibba med

Limousin

 Geiranger Fjordservice

Taxi

 Geiranger Taxi

Elbil

 eMobility Geiranger

Elsykkel

 Geiranger Fjordservice

bompenger

For å kjøre opp til Dalsnibba må du først betale bompenger. Det gjør du ved bomstasjonen i første del av Nibbevegen. Nedenfor finner du framgangsmåte for betaling og passering av bommen. Når bommen er bemannet, kan du òg få hjelp i billettluken.

Du betaler for enten bil eller buss. Alle passasjerar i kjøretøyet er inkludert i prisen.

Nibbevegen og Dalsnibba er bemannet frå 10:00-16:30.

Elles kan man booke billett online som en skannar selv, eller så kan man betale på automaten i bommen.

Nibbevegen og Dalsnibba er tilgjengelig døgnet rundt.

Kilder og referanser

Wikipedia

Gerianger Skywalk

1. ^ «Dalsnibba - 1476moh». peakbook.org. 9. mars 2016. Besøkt 14. mars 2017.

2. ^ http://www.frafjordtilfjell.com/index.php

3. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørsfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. februar 2021

4. ^ «Stranda Kommune». Visit MR (engelsk). Besøkt 20. februar 2021.

5. ^ Holmevik, Jan Rune (1989): Nibbevegen Geiranger 50 år 1939-1989. Geiranger skysslag.

6. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen. Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger skysslag: Nibbevegen Geiranger 50 år 1939-1989.

7. ^ Mjelva, Sverre (1989): Opplysninger om Nibbevegen. Geiranger skysslag: Nibbevegen Geiranger 50 år 1939-1989.

8. ^ http://www.frafjordtilfjell.com/hoved.php?val=31 lest på nett 29.8.2013.

9. ^ Sunnmøringen publisert 28. februar 2012, lest på nett 29.8.2013.