Fjellgården Knivsflå
For dem som ønsker å bevege egen kropp er mulighetene mange hele året i Geiranger. Merkede turstier er det mange av. Muligheten til å ta seg opp til en av de gamle gårdene og oppleve følelsen av « der du ikkje skulle tru at nokon kunne bu» vil overgå det meste av fotturer.
Slik besøker du Knivsflå
Turen til gården Skageflå er rikt dokumentert her på en annen side i denne Geirangerguide. Men fra Skageflå så titter du over fjorden på en liten fjellhylle rett ved siden av fossefallet De syv søstre, der ser du et gammelt gårdsbruk, dette er Knivsflå. Det går ikke fast båtrute til stien opp fra fjorden til Knivsflå, men om du kontakter Geiranger Fjordservice så er de til hjelp med å ordne båttransport ut og hente når dere når dere måtte ønske.
Gårdsbruket Knivsflå og fossefallet De syv søstre fotografert fra stupkanten ved Homlungsætra, omtrent 550 meter over Geirangerfjorden. Fotograf: Ximonic (Simo Räsänen) CC-BY-SA-3.0
Selv om Knivsflå ligger høyt og bratt til på en liten fjellhylle og at det å drive gårdsbruk her var ansett å være så farlig at gården ble fraflyttet på slutten av 1800-tallet, så skulle man kanskje tro at det er en krevende oppstigningsløype som venter deg når du går av båten, men det er det altså ikke. Turen opp til Knivsflå er selvsagt bratt, men det går veldig greit, og den turen opp fjellsiden er for eksempel mye mindre krevende enn turen til Gården Skageflå som ligger på motsatt side og også på omtrent 250 meter over fjorden. De fleste bruker ca. 30 minutter opp fra fjorden til Knivsflå.
Det har vært fleire hus her i gamle dager, det er spor etter fleire hustufter. Knivsflå var den beste garden i Geirangerfjorden i hine hårde dager. Våren kommer ekstra tidlig her, og beliggenheten gjør at sola treffer området tidlig på dagen og det er meget gode beiteforhold. 15-18 kyr hadde dei på det meste, og rundt hundre geiter.
Tur opp i svimlende høyder
Du kan også velge å ankomme fra fjellheimen ovenfor Knivsflå, men da snakker vi reale fotturer som vil kreve en hel dag, men belønningen er selvsagt at du da går Norges fineste turområder, i hvert fall om du liker fri utsikt fra over 1200 meters høyde til fjell og fjord.
Det beste om du skal gå via fjellheimen til Knivsflå er enten å starte fra øverst i Ørnevegen i Korsmyrdalen (nordøst) eller fra Lundaneset (nordvest) hvor du går opp Robbedalen og går retning østover oppå fjellplatået parallelt med Geirangerfjorden. Her er det flere flotte utsiktspunkter du bare må gå innom når du først er her. Vi kan namedroppe svimlende høydeutstikkere som Geirfonegga, Teinnosa, og Grautnibba - helt ubetalelig utsikt 1300 meter rett ned i fjorden.
For å komme ned den beste “turtraseen” så ta utgangspunkt i jakthytta til Knivsflåbuarane på ca 800 m høgde og fortsett ned herfra.
Litt av en historie….
Gårdsbruket Knivsflå skimtes langt der oppe til høyre for fossefallet De syv søstre. Fotograf: Frode Inge Helland - Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0
Gården Knivsflå ligger på en fjellhylle like ved fossefallet De syv søstre i Geirangerfjorden. Før de ble omdøpt, het da også disse fossene for Knivsfossane. Gården ligger på omtrent samme høyde som nabogården på den andre siden av fjorden, Skageflå. Gården er gammel, og er nevnt i skriftlige kilder alt i 1603. Den gangen var Knivsflå ødegard (en ødegård er et bruk som har blitt forlatt).
Det tyder på at gården kan ha blitt ryddet mange generasjoner tidligare. I eldre tider gikk Knivsflå for å være den beste gården i Geirangerfjorden. Gården ligger i solhellingen. Det blir tidlig vår der og beiteforholdene er utmerket. På det meste kunne gården fø 15-18 kyr og opp mot hundre geiter. Gården hadde også korn til eget bruk. Selv i dårlige år hadde folket på Knivsflå rikelig med mat.
Mer enn på andre fjord- og fjellgårdar har ulykker og tidlig død preget livet på Knivsflå. På 40 år fra 1831 omkom fire mennesker, to døtre på gården og en dreng og ei tjenestejente. Den siste som omkom var Oline Marte, 15 år. På vei hjem fra sætra en dag skulle hun ta en snarvei over elven ovenfor De syv søstre. Med melkespannene i handene falt hun utfor stupet og omkom. Terrenget gården ligger i er farlig, med sine stup og bratte elvestryk, men det var rasfaren som gjorde at Knivsflå ble fraflyttet så tidlig som i 1898. Da vedtok herradsstyret i Sunnylven kommune at ein trueande fjellhammer ovenfor gården gjorde det så farlig for de som budde på Knivsflå at de måtte flytte. Hammeren henger der den dag i dag. Selv om folket flyttet inn til Geiranger, ble de to gårdsbrukene på Knivsflå brukt til slåttemark helt opp til 1960-åra. Høyet ble tørket på Knivsflå, fraktet ned til sjøen på løpestrengar og rodd inn til Geiranger, der husdyrene sto. På det meste måtte dee bruke syv løpestrengar for å få frakta høyet fra sætra og ned.
Histoien bak “Jordmorruta”
En historie gjør et sterkt inntrykk og som gir oss forståelse for hvor harde kår og utfordrende fysisk det må ha vært for folket som bodde på fjellgårdene i de bratte fjellsidene ned til Geirangerfjorden, er historien om Kristianne Halsteinsdotter (fra Oppistova 1815-1904) sin imponerende innsats for å hjelpe til med en barnefødsel.
Juledag 1892 gikk hun, 77 år gammel, fra Gomsdal til Knivsflå (om lag 3 km) langs særdeles bratte fjellsider og i et rasfarlig terreng, for å hjelpe til med en barnefødsel. Veien som Kristianne gikk denne juledagen, blir etter henne kalt for «Jordmorruta» og er ytterst krevende, selv på en sommerdag. Det er òg fortalt om henne at hun i pinsen 1904 gikk ned den bratte veien til fjorden for å reise til kirken i Geiranger, og at hun gikk opp igjen den samme dagen. I august det året døde hun, 89 år gammel.