Ferie i Rauma

Snakk om å ha samlet alle godbitene på ett brett! Alle attraksjonene og naturområdene du finner innenfor Raumas kommunegrense vil vi tro tilfredsstiller feriemenyen til den mest kravstore feriegjest.

Rauma har mange fantastiske turer og aktiviteter for hele familien! Via-ferrata, Rampestreken, Romsdalseggen, klatrehall, sup-brett ned Raumaelv, fiske og ikke minst utallige spektakulære fjellturer for store og små.

Rauma flexer

Når du først har tatt turen til Trollstigen eller andre attraksjoner og steder i Rauma, så bør du benytte sjansen til besøke flere av de nærmeste attraksjonene. Hvorfor Rauma kommune har blitt så raust skjenket med de vakreste underverker av naturområder vet ikke vi. Men det er tydelig at skaperen av Romsdalen og omkringliggende herligheter må ha gjort seg ekstra flid med utøvelsen av skaperverket akkurat her.

Men om du har rukket å bli misunnelig, så kan vi opplyse om at bare for ett knapt år siden, så fikk Rauma enda en attraksjon; Romsdalsgondolen. Det var da fælt som de skal flotte seg i Rauma da. Dette må vi sjekke ut, og det kan du se nedenfor!

Bildet ovenfor: Syklist på vei inn i den vakre Vengedalen.

Historikk

I Romsdalen har det vært reiseliv siden slutten på 1800-tallet, først og fremst knyttet til laksefisket i Rauma elv (de engelske lakselordene), men også i forbindelse med fjellklatring og tindesport. Det første cruiseskipet la til kai i Åndalsnes i 1882. Raumabanen ble åpnet i 1924.

Attraksjoner

Åndalsnes og Romsdalen er et av Norges mest kjent reisemål. I Romsdalen finner du de store turistattraksjoner som Raumabanen, Nasjonal Turistvei Trollstigen, Trollveggen og Romsdalseggen. Årlig besøker nærmere 1 million turister Romsdalen.

historien

Fra gammelt tråkk til verdensberømt attraksjon

Viktig handelsrute

Før Trollstigen ble bygget var den vanlige ferdselsruten denne; fra Storfjorden gjennom Valldal via fjellsiden ved dagens Trollstigen og videre gjennom Istedalen før ankomst Devold og Åndalsnes.

Med Storfjordens råvarer fra fjord og sjø samt Valldals fruktbare daler med bær, frukt og grønnsaker har handelsveien mellom Storfjorden og Åndalsnes eksistert i flere hundre år hvor kjøp, salg og bytte mot varer som kjøtt og gårdsprodukter fra andre deler av landet, var Åndalsnes nærmeste møte- og markedsplass. I tillegg til varer kom det håndverkere som smeder, dekorasjonsmalere, fargere og treskjærere. Men folk kom også for å treffes, noe som ga inntekter til gjestgivere, brennevinshandlere og spillemenn. Det var derfor normalt med en militær vaktstyrke for å holde orden på de mange besøkende.

Romsdalsmarkedet

Romsdalsmarkedet (eller Romsdalsmartnan) var et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge. Det var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal. De nærmeste markedene ellers i landet var Lærdal, Trondheim og Lillehammer.

Markedet er første gang nevnt i 1533 og betegnes da som «det største der er». Markedsplassen var på gården Devold ved Grytten i Romsdal, nå i Rauma kommune. Den besto av enkle hus og boder i tillegg til telt som ble satt opp under markedet. Markedet brant ned i begynnelsen av 1700-tallet, og ble i 1752 flyttet nærmere fjorden til Veblungsnes, men ble flyttet tilbake to år senere. Markedet ble flyttet til Veblungsnes igjen i 1820 og ble avviklet som lovpålagt institusjon i 1875.

Markedet hadde årlig tusener av besøkende fra området Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Man byttet og handlet mange forskjellige varer som husdyr, fisk, korn, trevarer, metallvarer, skinn, smykker, never, tjære og tøy. Verdien av den årlige omsetningen er anslått til mer enn verdien av 10 000 kyr. Viktigst av alle var hestehandelen, og årlig ble det omsatt 3–4 000 hester. Bønder fra Lom og Skjåk gikk over Lordalen på vei til markedet. Hans Strøm skrev i 1766 at bøndene fra indre Sunnmøre gikk over fjellet til Innfjorden og videre med båt. Fra Valldal gikk man også over fjellet og ned Isterdalen, omtrent der Trollstigen går nå. I 1891 ble det sagt at det i uminnelige tider hadde vært en gangsti mellom Valldal og Grytten over Stigfjellet slik at man med nød kunne komme seg til Veblungsnes. Et siste alternative var øst over fjelldalene til Brøste eller Verma på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen.

Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes nederst i Romsdalen. Fra 1533 var det et stort årlig marked på gården Devoll (Devold), denne Romsdalsmartn'an var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». Hans Strøm skrev omkring 1766 at fjellveiene mellom Valldal og Romsdal «befares aarlig og idelig af Sognets Beboere som paa Romsdals Marked og Bjergverkene drive en betydelig Handel med Heste og Feedevarer».

 Veien over Stegafjell og gjennom «Isdal» var ifølge Strøm et alternativ til veien om Innfjorden der man til slutt måtte i båt. Den tredje fjellovergangen gikk til Brøste i Lesja og ble benyttet ved reise til bergverkene på Lesja og Røros, hvor bøndene solgte smør og ost. På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal - Romsdal». Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».

 Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest Ludolf Krohn om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776-1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre). I eldre tider gikk her en gangveg som bare såvidt var farende med hest. Helleland skriver at en stig er smalere enn en vei og så smalt at et var plass til bare en person eller ett dyr i bredden.

I årene 1905-1913 ble det bygd en rideveg (en kløvsti i det brattaste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred. Etter åpning av Raumabanen ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på Setnesmoen. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906-1913 sørget amstingeniør Hovednak for å stikke og detaljplanlegge en kjøreveg over fjellet mellom Langdal (i Valldal) og Isterdalen. Hovednak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjøreveg.

Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjørevegen krysser Stigfossen med bru fra 1935, krysser Kløvstien Istra nede i dalbunnen.

Kjørevegen

Trollstigheimen på veiens høyeste punkt

Omkring 1900 var det veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal var til nød kjørbar. I 1916 startet oppgradering eller omlegging av kjørevegen gjennom Valldalen og Isterdalen. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidig vegen Valldal-Romsdal skulle inngå i hovedvegnettet. Fylkestinget gikk i juni 1925 inn for prosjektet med 34 mot 31 stemmer, blant ble det kritisert at Trollstigen ble prioritert foran veiforbindelse mellom Veblungsnes og Innfjorden (dagens E136). I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset ble satt i gang i 1930, samme år ble også arbeidet med de karakteristiske elleve slyngene (hårnålsvingene) opp bergsiden påbegynt, mens strekningen fra Alnesreset og ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931.

Svingene ble murt ut for at de ikke skulle bli for krappe, siden oppføringen har en av murene gitt etter og blitt reparert. Arbeidet ble i hovedsak utført for hånd med trillebår, spett, slegge, bor og feisel. To mann klarte å bore tre meter hull i løpet av en arbeidsdag. Etter hvert la anleggsarbeiderne ut skinnegang slik at stein og grus kunne fraktes med vagger.  Mens arbeidet pågikk tok anleggsarbeiderne seg over Stigfossen med taubane. Trollstigveien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936, etter en anleggsperiode på åtte år, og går i sikksakk fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra. Veien ble anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien, som er restaurert og skiltet/merket som fotsti.

På grunn av hyppige steinras og etterfølgende ødeleggelser på kjørebanen, ble en strekning nederst i Trollstigen lagt om i 2005. Dette omfattet tredje og fjerde sving nedenfra (se bilder). Samtidig måtte det bygges to nye broer over elven. Veiens høyeste punkt er Alnesreset ved kommunegrensen, 850 meter over havet. På Alnesreset sto tidligere vertshuset Trollstigheimen. Trollstigheimen ble utvidet etter krigen og besto da av to bygg som også tilbød overnatting. Trollstigheimen ble tatt av et stort snøras i 1963. Et nytt serveringstilbud ble etablert på Stigrøra i 1979, dette ble revet i forbindelse med oppgraderingen som ble innviet 16. juni 2012.

Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nr 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen under fjellet Bispen). Strekningen fra Kjelstadsvingen (nr 6) til Stigfossbrua ble kalt Kjelstadlinja, mens den lange strekningen fra Bispesvingen til Stigrøra ble kalt Bispelinja Sving nr 4 blir også kalt Grustaksvingen. Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936. Amtsingeniør Nils Hovdenakk sto for planlegging og stikking av kjørevegen. Først i 2020 fikk en kvinne oppkalt en sving etter seg. Tidligere Trollstigen-kokke Nikka Myren Grønning fikk Nikkasvingen oppkalt etter seg, hun er et symbol på anleggskokkene. Nikka var selv tilstede, 103 år gammel, under avdukingen av skiltet.

Inntil tunnelene mellom Linge og Overå på riksvei 650 åpnet i 1975 var dette Valldals eneste fergefrie veiforbindelse.

I 2000 og 2001 ble veien sikret mot steinsras ved hjelp av ubåtnett i bergveggen

Kilde og referanser

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Møre og Romsdal fylkeskommune

Rauma kommune

Stranda kommune

Romsdalen

Ut.no