Opp til trollenes fjellrike

Trollveggen i Romsdalen har tiltrukket mange klatrere opp gjennom årene, både nasjonalt og internasjonalt. Romsdalen er lang og smal med majestetiske ruvende fjell på hver side. De spektakulære toppene til Trolltindene når høyder på over 1700 meter, og har utfordret klatrere i flere tiår. Trollveggen er Europas høyeste vertikale, overhengende fjellside på 1000 meter.

Noen av verdens vanskeligste stigninger
Skandinavisk fjellklatring startet i Romsdalsfjellene, og har noen av verdens vanskeligste stigninger. På åttitallet ble basehopping med fallskjerm forbudt på dette stedet etter en rekke ulykker med svært kostbare redningsaksjoner. Men Trollveggen er fremdeles et veldig attraktivt sted for klatrere og turister.

Trollveggen eller Trolltindene?

I Norge er det er mange trollnavn man skal bli kjent med og det kan skape forvirring; Trollfjorden, Trollpikken, Trolltunga, Trollstigen, Trollheimen, Trollspiret, Trollryggen, Trollgubben, Trollkjerringa, osv.

Men hva er forskjellen på Trolltindene og Trollveggen?

For ordens skyld og for å rydde vekk eventuelle misforståelser så er greit med en forklaring.

Trolltindene er et fjellmassiv i Romsdalen. En del av dette fjellmassivet er fjellveggen Trollveggen. Altså den loddrette Trollveggen, som faktisk er nordveggen på tinden Trollryggen (1 740 moh.). Trollryggen er altså en av tindetoppene i fjellmassivet Trolltindene, og Trollveggen er en fjellvegg som går opp til tindetoppen Trollryggen.

Ja, det var litt inn med teskje, men det er greit når vi har med så mange troll å gjøre. Les mer om Trolltindene lenger ned på denne side.

Lettere å nå toppene fra baksiden

Man trenger ikke å klatre eller hoppe i Trollveggen for å bli imponert over omgivelsene. Trolltindene byr på alt fra lette turer, til mer avanserte med klyving eller klatring i forskjellige vanskelighetsgrader. Trollene gir gjerne audiens og flere topper lar seg besøke også uten behov for sikringsutstyr, enten en bare vil frem til skaret mellom Klumpen og Søndre Trolltind (lett tur uten hverken klyving eller luftig tilkomst, tid ca 2-3 timer) eller en vil forsøke seg på Store Trolltind (1788 moh). For mange kan det være utfordrende nok å titte over kanten til Romsdalen og egne grenser kan bli brutt mange ganger før en setter sine ben på Bruraskaret. De fleste toppene krever litt klyving og kan ha luftige passasjer, så en må selv vurdere sine grenser og ferdigheter.

I tillegg til løse stener, så må en også være forberedt på at en kan komme ut for harde snøfelt. Isøks kan være til hjelp, avhengig av årstiden. Det er også en fordel med gode sko siden det blir mye urgåing. Særlig ura ned til Stigbotn blir dryg på returen.

Store Trolltind er den nest høyeste av trolltindene, men er den høyeste toppen i den hakkete tinderekken som omkranser Trollveggen. Fra toppen er det flott og vidt utsyn til Romsdalen og mange kjente topper i Romsdalen. På toppen er det god plass og til og med en stenhytte en kan søke skjul i. Hytten er en av flere hytter som Arne Randers Heen etterlot seg på Romsdalstopper. Det må ha vært litt av noen strabasiøse turer til topps for å få opp alt matrialer, dør, vindu og takplater. Steinhytta på toppen av Store Trolltind er restaurert de siste årene.

Turen til Store Trollbind

Enkleste utgangspunkt for å komme seg til Trolltindene, med unntak av Nordre Trolltind, er å starte på toppen av Trollstigen (ca 700 moh). Fra kafèen følger du gangvei som krysser elven ved bygget og mot utkikksplassen. Ta av på godt merket sti opp til høyre, like før gangveien begynner å gå ned trapper til utkikken. Kort bratt parti sikret med kjetting leder opp til et platå med anleggsvei som leder inn mot elva som kommer fra Stigbotn. Bratt oppstigning til høyre for elva leder opp til Stigbotn. Herfra er stien tydelig merket med varder. Følg høyrekanten av Stigbotn først, før den krysser over ura til venstrekanten av Stigbotn. Etter Stigbotn blir det bare urgåing om en ikke kan utnytte snøfelt. Fyll gjerne vann i Stigbotn, dette er siste sjanse for vannpåfyll om det da ikke er smeltet brevann oppe ved enden av Storgrovbotn.

Fra Stigbotn er det slak stigning oppover til en rygg som følges innover til ei ny grov ur med bratt stigning. Følg vardene opp gjennom ura til terrenger legger seg litt igjen. Følg en senking i ura videre oppover til en ser baksiden av Trolltindene. Herfra følges dalen (ofte en liten bre) videre innover til frokostplassen. Frokostplassen ligger helt på kanten til venstre i laveste punktet før det går opp igjen mot Trolltindene. Etter Frokostplassen følges en rygg opp til selve ura på baksiden av Trolltindene.

Kryssingen av ura er vardet, og følger i hovedsak toppen av ura like under selve berget. Opp til foten av Stabben og deretter over en del av ura med veldig store steiner. Etter dette, kryss over mot foten av Trollspiret. Herfra er det opparbeidet sti (Troll Highway) som leder fram til Bruraskaret.

Etter Bruraskaret er stien litt mer utydelig, men krysser et stykke bortover før en renne leder opp på selve ryggen før Store Trolltind. Stien er vardet og delvis merket med rød maling. Her må du regne med klatring i luftige omgivelser med mye løs stein.

Det er ikke spesielt vanskelig bortsett fra ett sted med en steinhelle som er litt vrien å passere. Men det krever ingen store klatreferdigheter.

På toppen av Store Trolltind er det god plass med fantastisk utsikt mot Åndalsnes og Adelsbreen, til de andre trolltindene; Trollspiret, Trollryggen, Trollgubben, Trollkjerringa og Brudgommen, til Romsdalshornet eller nærmere 1700 meter rett ned i Romsdalen.

Turen ned fra Store Trolltind følger samme rute som opp.

Tilkomst og parkering

Fra Åndalsnes kjører Europavegen til Sogge bru. Her tar du av til høyre over brua og følg er Fv 63 Trollstigvegen. Parker utenfor kafeen på Trollstigen, i turistsesongen bør du bruke plassen lengst borte fra resteuranten.

Trolltindene

Trolltindane (også skrevet Trolltindene og Trolltindane) er et fjellmassiv i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det består av en rekke spisse og bratte tinder mellom Romsdalen i øst og Isterdalen i vest. Den høyeste toppen i Trolltindan er Breitinden (1 797 moh.) som ligger sør i massivet. Store Trolltinden (1 788 moh.) ligger lengre nord, og nord for Trollryggen.

Mot Romsdalen domineres fjellmassivet av store vegger og pilarer, hvorav Trollveggen, som er nordveggen på Trollryggen (1 740 moh.), er den mest kjente. Den er tusen meter høy og er Europas høyeste loddrette fjellvegg, og en av Norges mest dramatiske fjellformasjoner.

Troldtinderne er en høist mærkelig kjæde, der strækker sig fra Soggefjeldet (eller Nonstind) 6-7 km i sydsydøstlig retning paa vestisden af Rauma mellem dennes og Istras dalfører. Troldtinderne hæver sig mellem de to dale som en kjæmpemur. Oventil er en sønderhakket rad af tinder og tagger, syle og stilke, der aftager i høide fra nord mod syd. (...) Fra Simletind til den nordligste tind har fjeldrækken sine mest bizarre og karakteristiske former, og her er kjædens høidepunkt den saakaldte Stor-Troldtind. Selve tinderne har et mylder av fantastiske former, alene i den nordvestlige, saakaldte sidekjæde, kan tælles ca. 70 spidser, takker, naale etc. Romsdalshornet er temmelig fattigt paa deslige pigger, og selv Vengetinderne maa i formernes mangfoldighed vig for Troldtinderne, seet paa nært hold. Troldtinderne er bratte til alle sider.

Klatring

Trolltindan og Trollveggen er et kjent mål for fjellklatrere fra hele verden og det dramatiske fjellmassivet har mange forskjellige klatreruter.

Trollveggen ble først overvunnet i 1965 da et norsk og et engelsk klatrelag via hver sin rute nådde toppen med én dags mellomrom. Den norske gruppen som bestod av Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen, Jon Teigland og Odd Eliassen nådde toppen 23. juli 1965. Tidligere hadde man besteget Trolltindan fra Romsdalen via klatreruter som ikke involverte selve Trollveggen. Toppen av Trollveggen er lett tilgjengelig (uten klatring) fra baksiden. Stien starter fra toppen av Trollstigen (Stigrøra).

Fra vestsiden kan Trolltindan også nås uten klatreutstyr og er en fin dagstur fra Trollstigen. På 1980-tallet ble Trollveggen mye brukt til BASE-hopping, men etter en rekke dødsfall ble BASE-hopping i 1987 forbudt fra Trollveggen. Carl Boenish, en av BASE-hoppingens frontfigurer, omkom i 1984 da han hoppet fra Stabben sør for Trollryggen.

Spiret «Brura» (der Bruraskaret er nå) falt ned i 1941 og raset skal etterlatt en sky av steinstøv i dalen slik at folk i dalen måtte vaske støv av vinduene. I forlengelsen av Trolltindan mot sørøst ligger det ustabile fjellpartiet ved Mannen.

Minst 19 klatrere og basehoppere har omkommet i Trolltindan siden 1966.

Den tyske geologen Carl Friederich Naumann (fra universitetet i Jena) besøkte Romsdalen i 1822 og han skrev om Trolltindene: «Ikke den mest utsvevende fantasi kan utpønske mere fantastiske former. Man skulde vente at hvert stormpust skulde feie disse søiler, horn og obelisker ned i dalen.» Naumann mente formasjonen skyldtes frostprenging og forvitring, og han mente at de ikke kunne skyldes vannstrømmer som han mente hurtig vil ødelegge «den fint ophakkede klippeside». Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen (Skizzen aus dem Nord), Trolltindenes «eventyrlige klippeslott» var ifølge Mügge «av en så rik fylde og selsom skjønnhet at kun få steder på jorden kan opvise maken. Uforlignelig dristig og vakker stiger den uhyre dobbeltkjelge Romsdalshorn op fra dalgrunnen og fyller en med angst og beundring.»

Kilde: 

http://romsdal.com/

Wikipedia

fjellside.com

Ut.no

Møre og Romsdal fylkeskommune